IOM Nationals - West Kirby 2010
En konkurrents visning
Greg, Josh og jeg tok fatt på det tre dager lange IOM National-arrangementet 29.–31. mai som ble holdt i West Kirby, en menneskeskapt bevart innsjø ved siden av en elvemunning, med hevede voller, utsatt for elementene fra vest. Vi ble advart om at du kunne forvente å bruke alle tre riggene, forberedelsen inkluderte selvfølgelig stormriggen som vi sjelden eller aldri blir brukt på Midland-innsjøer.
Etter en endeløs kjøretur opp M6 ringte vi i forkant og klarte å overtale målerne om at vi bare ville gjøre siste frist for å bli gransket på slutten av dagen, noe som gjorde forberedelsene til dag 1 mindre hektisk.
Klikk for bilde for en større visning av fullstendige mesterskapsresultater
Banen de tre dagene besto av to vindbøyer, en leport og start og mål mellom. Disse vil bli justert for å passe vindretningsvariasjoner.
Dag 1 Flåter A – E- lørdag. Det var lite i veien for vind så topp suite var en sikkerhet. Seedløpene gikk bra og vi seilte alle konsekvent gjennom dagen, Greg klarte å komme inn i A-flåten én gang etter å ha blitt nummer 2 i seedingløpet, Josh svingte mellom B, C og D, og jeg satt i C og B fot.
Dag 2 ‐Flåter A – E søndag. Da vi nærmet oss vannet nord for reservoarpromenaden virket det flatt og tamt, mens vi reiste nedover sideveien bølger hentet inn i en liten dønning, kanskje de hadde rett, stormrigger kom til å bli brukt i sinne. Etter hvert som dagen gikk, ble dønningene til hakkete bølger og en stiv bris avtok aldri hele dagen, selv om lokale jolleseilere lovet at det ville det. Å seile i stormsuite er en egen dyktighet og ferdighet, å gå vindover gjennom halsen et dobbelt sving med roret kreves ganske enkelt for å hjelpe grenen til å gå gjennom mot vind, å gå nedover vinden til porten var hårete, med båter halvt surfer ned baksiden av dønningen, prøver desperat å finne åpent vann, så ikke hindre andre seilere og halvt ber om at når du kommer til leporten at det er plass nok til å slynge skutt båten din rundt bøyen, nesen drevet mot himmelen og hodet mot vinden en gang til.
Greg, Josh og jeg lærte den dagen hvordan vi skulle overleve angrepet av dårlig vær, passe på båten og riggene og holde oss unna trøbbel ved bøyene for å bære oss trygt over til dag tre. For de uheldige få riggsviktene tvang pensjonering.
Dag 3 – mandag. Flåtene A‐D var rolige og serine med lett luft frem til kl. 11.00. Toppsuiten ble brukt med god effekt med flåtepromotering for Greg til B, Josh ble i Fleet C med meg selv det meste av dagen. Rig 2 ble brukt i et par kappløp med Greg som den første til å overtale flåtene til å bytte opp til toppsuiten igjen fra andre for resten av dagen seiling, noe som ga utbytte. Det var formidabelt å seile i en slik begivenhet med et så høyt kaliber, å bli i flåten A var en stor prestasjon i seg selv med europeiske og verdensmestere. Flåte B var også svært hard konkurranse med godt respekterte seilere. Etter tre dagers seiling under alle forhold var det en sann test av seilingsevne og holdbarhet
klargjøring av båt.
Sluttresultatet var at Greg endte på 32. plass, selv 40. Josh kom på 44. plass og vant IOM MYA Junior Trophy for andre år på rad, tidligere holdt av Greg i 2008.
Disse hendelsene er en fin måte å lære reglene på og seile på toppen av din egen evne mot likesinnede seilere som kan dele så mye informasjon for å hjelpe deg å seile mer effektivt.
Totalt sett var det en flott anledning som ble ledet av Peter Stollery som holdt løpsimpulsen flytende.
Mitt eneste råd til mange av Midland-seilerne er å få de tredje riggene ut av boksene og øve i enhver storm som kommer din vei. Gratulerer til Midland-seilerne Tony Edwards og Darin som "surferer opp på rangeringen". Ballington viste oss hvordan vi skal seile med posisjoner på henholdsvis 12. og 34. plass.
Terry Widget
John Kline-bilder finner du her .